mandag 30. juni 2014

Siste....

Denne helga har det blitt endel "siste".. For oss ettåringer har det vært siste helga som ansatt på Soltun Soldatheim. Dette har jeg vært veldig klar for i et par uker nå, ikke fordi jeg nødvendigvis er grusomt lei av soldatene som ikke klarer å sette kaffekoppen på kjøkkenbenken (Tusen takk til alle gangene dere har gjort det!!), men fordi jeg er klar for å komme hjem. Hjem til familien min og vennene mine. 

Skjønne Oda!

Det ble en veldig rolig start på helga, da Torstein og Karl Johan var de eneste soldatene som dukket opp! Jeg (Hanne) gikk hele fredag kveld, og lørdag for- og ettermiddag og ventet på alle dem som hadde LOVET meg å komme og si skikkelig hade før jeg stakk. Ikke misforstå, det er supergod stemning med Torstein og Karl Johan, men dere skjønner sikkert hva jeg mener. 

 Fredag ble det chilling med pizza og film! Og lørdag stod Karl Johan og Lars Inge opp i rett tid og rydda litt skog! Så nå er det flott utsikt fra kjøkkenvinduet og vi har fått litt ekstra ved! Flotte arbeidskarer! 

Grøt er et must på lørdager! Ida - Hanne - Torstein

Torstein

Karl Johan måtte ta bilde av seg selv, da det som regel er han som kommer på å ta bilder og dermed ikke blir tatt bilder av.. 

Her har Torstein valgt en skikkelig jentefilm som vi ser!

Utover på lørdagen dukker både Jarle og Daniel opp, og stemningen stiger i takt med økningen av mennesker :) 

Daniel

Terje tok turen innom for å være med på møte på lørdag kveld, etter en god grillings i sola! 
Til min og Idas overraskelse fikk vi en hyggelig "takk for året"-hilsen fra Terje og en gave som takk for at vi har jobbet her i år. Utrolig koselig! Og der, gikk det opp for meg at nå er det straks over. I stedet for å bare være klar for å komme hjem og glede meg over det som ligger foran, merket jeg at noe jeg trives skikkelig godt med, er i ferd med å bli fortid. 

Jarle og den fantastiske gjesteboka, som alle soldater og 
andre besøkende må huske å skrive en hilsen i.

Søndag kom våre kjære sanitetsjenter også!

Oda, Hanne og Jarle

Ingeborg og Anne Christine kom sent på lørdag kveld, og det ble mye god stemning og trening for lattermusklene

Selvfølgelig hører det med til sommeren å flette blomsterkrans! 

Jarle

Hanne

Oda

Oda

Vegard

Karl Johan


Kortspill - som vanlig


Fotball på tv´en: Vegard og Werner

Jonatan

Jonatan og Hanne

Supersosiale folk med telefon OG tv-titting

Torstein

Oda

Her lages sjokoladekjeks (for tredje gang denne helga)

Hanne

Gutta koser seg

(nå kommer en litt skravlete og lang hadebra-hilsen fra meg (Hanne), så om dere ikke gidder å lese, kan dere bare hoppe til under bildet)

Jeg må ærlig innrømme at de siste dagene har vært litt spesielle her på Soltun. Det har vært siste utvask (nå gjenstår bare oppvasken og å pakke ut det siste fra rommene våre), så er året omme. Vi har lagd grøt for siste gang, og hatt helge-besøk her for siste gang. Vasket fellesdoer for siste gang (i alle fall på Soltun). Hatt siste film og soling, siste grilling blir i kveld. Det er siste alt, egentlig. Og i kveld, kommer soldatene for siste gang mens vi jobber her. Hvor koselig er ikke det? At de kommer opp etter en hard tjeneste-dag for familie og fedreland, kun fordi jeg har så lyst!! For noen flotte gutter og jenter. Og dette skal jeg liksom klare å reise fra? Kan ikke engang si at jeg reiser fra "kalde nord", for nå skinner sola, og jeg blir solbrent bare jeg tenker på å gå ut. 

I løpet av dette året, har Soltun fått en stor plass i hjertet mitt, og jeg har blitt skikkelig glad i plassen. Det er ikke mange som kan si at de føler seg hjemme på arbeidsplassen sin. Jeg har vært velsignet med noen helt fantastiske kollegaer som holder ut med all sutring, syting og latter og overtrøtte utsagn. Det har dessuten gått opp for meg, at de ikke trenger å følge med når jeg snakker en gang, for bare de nikker og sier ja og nei og okei av og til, så fortsetter skravla mi å gå. Stakkars folk. Flaks at de er så tålmodige og litt mindre pratsjuke enn meg. Her går det i samtaler og diskusjoner om alt fra murvegger, fiskeboller, salat, mat, film, serie, politikk (den delen er det nok Lars Inge som står for), Bibelen, gutter, jenter, soldater, MAT (<3 p="">

Her på Soltun har jeg lært så utrolig masse om både meg selv og om andre, og jeg er mang en erfaring rikere når jeg forlater Setermoen i morgen tidlig. Jeg har lært at det er helt greit at det står skitne kaffekopper på bodet i helgene, det er ikke krise om det er for lite mat (vi har jo alltids pizza i fryseren). Det er lov å dumme seg ut. Kråker ER skumle. Folk setter faktisk pris på at du setter i gang en samtale. Det er lov å prøve seg fram på kjøkkenet - det kan faktisk bli godt selv om du failer. Å ha fellesmåltider er gull verdt - og det går an å toppe det med andakt og bønn til. Soldater er utrolig flotte folk! Det er lov å utnytte dem (type til å bære inn ved, skifte lyspærer og dekke bordet osv). Gud er trofast og sørger for oss. 

Okeida. Jeg må faktisk si det: Jeg kommer til å savne soldatene. Ingen andre enn dere kommer til å skryte den brente grøten min opp i skyene! Så flotte menn (gutter), skal man lete lenge etter! Takk for komplimenter, underholdning, utrolig gode og gøye samtaler, tålmodighet når det kommer til militære ord og uttrykk, for glede over bakverk generelt og over kaffen (som jeg så ofte har glemt å sette på), for liv og røre. For at dere viser at dere setter pris på Soltun og oss som jobber her! Jeg har kost meg utrolig masse i deres selskap. Takk for at dere tålmodig har blitt med på "eeeeeeen runde til da" i alle slags spill - det har gledet mitt hjerte mye mer enn dere er klar over. Og takk til de fantastiske jentene i militæret som har spritet opp hverdagen! Det er ikke bare gutta som har satt pris på deres deilige boller og kaker. You rock! Dessuten har dere fyllt opp mitt klemme-behov - takk for det! Og takk til naboen, Anne Christine, som bare har stilt opp med smil og latter og ekstra arbeidskraft! Du er gull verdt!



Med dette vil jeg si tusen takk for et fantastisk år her på Soltun! Og masse lykke til videre, Lars Inge! Og så ønsker jeg de neste ettåringene lykke til! Håper dere får et like flott år som det jeg har hatt! 
I Josva 1,9, står det: "Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd."
Med en så fantastisk Gud, kan vi møte hva det måtte være, fordi han er med alle dager, og fordi han har omsorg for oss. 
Goood sommer, folkens! 

God klem fra Hanne, ettåring.

1 kommentar:

Anonym sa...

Takk for koselege blogginnlegg siste året! Kjekt å bli kjend med dykk, og følgja med på kva som skjer:-) Lukke til vidare Hanne og Ida Elisabeth!!
" Mamma Stautland"